mikoeskimo

Nå er Saab`n solgt. Kanskje den siste jeg har. Utrolig trist og ikke frivillig. Tidligere lo jeg litt av de som var ihuga Saab-kjørere, men ikke nå lenger. Jeg ble ihuga kjører selv og grunnen til at jeg nå muligens har hatt min siste Saab er at den ikke lenger er svensk og kanskje ikke lenger blir en bil som noengang skal produseres.

Og hvorfor ihuga Saab-eier? En herlig bil med mye kjøreglede og personlighet. Hadde alt vært anderledes hadde jeg ville ha en ny Saab igjen.



Saab 90. Kom fram over alt på glatt og bratt vintervei. God plass. Herlige kjøreegenskaper. Buet frontrute som ga et stort overblikk på veien framover. Vakker? Nja.....



Saab 9000. Luksus-bil! Stor og komfortabel. Fantastisk god å kjøre. Toppen seter. Trygg og stø. Vakker!



Saab 9-3. Sporty og kjapp! Lå som lim på veien. Fantastiske kjøreegenskaper. Vakker design og trendy i utseende selv etter 10 år på baken!

Blir det orden på salg og eierskap blir det kanskje en Saab en gang i framtiden......

Takk for alt Saab! Så langt!

Puh! Det er jammen mye jobb med å restaurere en trapp. Det har vært mye slit og det jeg har skjønt er at å pusse opp en trapp er et skikkelig hestjobb. Det kan jeg skrive under på!

I dag kjøpte jeg matte og vel hjemme satt jeg i gang med å skjære til og tilpasse matta til hvert trinn. Det gikk ikke så aller verst. Bedre enn fryktet. Trappa er temmelig rett og i vinkler, noe resten av huset ikke er. Så nå skal hvert trinn`s matte finjusteres og limes fast. Jeg er kjempefornøyd med hvit trapp og lysgrå trinn. Det er så lyst og fint!

Til høsten er det på`n igjen med videre prosjekt i huset vårt. Nå skal vi til Norge og jobbe!

Vespaen er solgt! Det er himla trist! Trøsten er at han som kjøpte den kommer til å passe godt på den og forhåpentligvis få mange herlige turer sammen med sin fru.
Siste turen gikk i varmt vårvær og det var med klump i halsen jeg forlot den snart 30 år gamle "dama" hos sin nye eier.



Desmo synes Vespaen er kuuul!

Vespaen var like fin i dag da jeg trillet den ut fra boden som da den kom hit til oss i Forellvägen for 3 år siden.



2008



2011



Takk for mange herlige turer i sammen (og vi folder hendene og tar et stille minutt).

Ellers har vi vært på første vandringsturen for i år. Vi var 7 glade vandrere som møttes tidlig i dag med kaffe og mat i sekken. Turen gikk til Korparholmene. Det var som allltid så vakkert der ute med sjøen som slår mot glattskurte berg.



Isen inne i vikene må snart gi opp!



Det blomstrer så fint i skogen. Her er det krokusen som har stukket opp hodet fra bakken.

Jeg er så klar for vår og varme!

Så er det gjort! Og jeg er en erfaring rikere. Helgens kurs i Skøyteledelse ble avsluttet i havna i sentrum av Västervik. Alle som var med på kurset skulle "gå" gjennom isen, komme seg opp av vaket og bytte klær som vi har med i sekken.

Jeg hadde problemer med å hoppe hull i isen til tross for at den ikke var mer enn ca.2 cm tykk. Isen var riktig seig og jeg hadde følelsen av at jeg sto og hoppet på et karamell(svensk; cola)flak. Først når Håkan sa: "ett ben". Gikk det hull og jeg ramla nedi vannet. Det var kaldt med en gang, men vel oppe på isen igjen og med tørt tøy på kroppen så var det ikke så ille. Forresten var det varmere i vannet enn i lufta. Ca. 7 kalde i lufta og lett vind. Neste gang vi skal trene på plurring skal jeg prøve å bli liggende en stund nede i hullet og kjenne etter om hvordan det føles.

Et bra og nyttig kurs og neste skritt er å trene på å lede en skøytegruppe.



Det första man måste göra är att vända sig rätt. Sedan gäller det att dubbarna är lätt tillgängliga.
Västervik`s lokalavis var tilstede og tok dette bildet av en nordmann i svenske farvann!

På Håkan`s Facebook ligger en filmsnutt som viser hvor seig sjøisen kan være.

Å pusse opp et hus som vårt er sikkert ikke all verden, men det tar lang tid når det er så mye annet som skal gjøres. Dvs gjøre det vi har mest lyst til. UT PÅ TUR! Jeg begynte å sparkle og pusse hallen i forgårs. Arbeidet fortsatte i går etter skitur på Gamlebyviken mens Håkan lagde mat til jobbeperioden. På morgenen i dag kjente  jeg at jeg var realt sliten i armene både etter staking på isen, pussing og maling. Dette til tross var det ny tur i dag.



Minoe klatret opp i stigen og satt og fulgte med på jobbinga.

I dag var det skøyter på Gamlebyviken. En gjeng på 7 glade optimister satte ut fra badeplassen her nede ved Gertrudsvik. Isen var ikke så bra etter nattens mildvær og vind. Dobbelis og ruglete. Fire av oss satte fart, mens tre hoppet av. Det ble ca. 9 km med svært lite elegant skøyting. De tre som ikke syntes det var verdt å utfordre skjebnen hadde laget bål, så vi andre kunne bare spidde pølsene og begynne å grille med en gang vi kom til land.

I ettermiddag/kveld har den flinke kokken Håkan fortsatt med matlaging og jeg har malt og fixet. Hallen er nå riktig hvit og fin og neset friperiode er planen og male trappa. Om det ikke er så fint vær at vi ikke kan være inne, men må ut på tur. Vi merka i dag at det går mot varmereog lysere tider og siden vårt motto er at vi lever bare en gang, så er det uteaktiviter vi prioriterer.



The Swedish Cook!

I morga setter vi kursen mot nord og jobben!

God kveld fra vakre Västervik.

Tidlig tidlig sto vi opp i dag. Håkan hadde time hos dr.Fredrik på Linköping sjukhus klokken 09 og med et par timers kjøring brøyt vi oss opp mens det ennå var mørkt. Sjukebesøket gjaldt den andre Botox-behandlingen. Ikke for å rette opp et ellers rynkefritt ansiktet, men musklene som forårsaker skrivekrampe. En plage som kan være årsak til at det veltes en del kaffeglass i pc`ene og på møblene (?). Dr. Fredrik satset på litt andre muskler denne gangen og jeg krysser fingrene for at Håkan får bedre kontroll på hånda si denne gangen.

Samtidig som vi var i Linköping dra vi blant annet til IKEA. Noe av det vil handlet var nytt fint stoff til kjøkkenstolene som har blitt bløytet i kaffe og annet x flere.



Trist og flekkete!



Som nye! Håkan har god smak, synes jeg, og stolene ble kjempefine! Sommerfine!

I ovnen står det tacograteng à la Eriksson. Mannen i huset fixer og ordner og jeg kan sitte her og skrive og snart glefse i meg god mat! Bortskjemt? Ja! Maten skal inntas mens vi ser på Rybak`en danser.

I morgen er det planer om ut på Gamlebyviken på ski!

God kveld fra Småland!

Det har vært forholdvis kaldt den siste tiden og spesielt på nettene. Det er derfor tykk og masse is i skjærgården her i Västervik. Etter at vi kom hjem har vi rukket å være ute på to turer. I går startet vi en gjeng på 15 stykker fra Åldersbäck. Det ble etter kort tid bare 13 igjen, da en i gruppa falt på isen og skadet armen. Mannen hennes tok henne med hjem.

Det var noe "skrukkete" is innimellom, men stort sett kunne vi holde et bra tempo. Etter matpausen dro Håkan på seg ryggvondt. Gruppen delte seg og jeg stakk avgårde med gjengen som ville gå litt langt. Etter Östra Eknö hadde vi veldig  slett og fin is og tempoet gikk derfor opp på oss seks som satte nesa sørøstover. På Örö skulle vi bare snu og skøyte oss tilbake. Det var ikke så enkelt for på brygga ble vi kapret av Elisabet Wiström. Hun og hennes mann Owe driver serverings-og overnattingssted på øya. Det ble nystekte vafler med krem og syltetøy + kaffe før vi kom derifra. Godt!



Båthuset til Wiström`s. En riktig skjærgårdsidyll.



Dette er sikkert båten til Owe. Han er gammel fisker.

Vel framme ved start gikk Håkan rundt på skøyter og holdt seg varm. Han ventet på oss! Det var snilt av han!

En herlig tur!

I dag var vi igjen fire stykk skøytesugne som startet fra samme plass som i går. Det ble mye ut på kantene, ut mot oddene og inn i viker for å se hvor langt ut isen har lagt seg. Vi tok fikapause på ej brygge på Marsö. Sola kom fram fra skyene og det ble nesten litt værstemning der vi satt. Turen tilbake gikk i gnistrende solskinn og nesten vindstille. En flott tur i koselig selskap!



Håkan liker seg så langt ut på kanten som mulig! I alle fall er han ikke redd for å plumpe uti!



Jeg er ikke like glad i å gå ut på iskanten. Er ikke i bademodus når jeg er på skøytetur!



Tynn is mellom havet og holmene. Det gikk bra!

Med ca 60 kilometer skøyting på et par dager kjenner jeg det i lårmusklene. Ser snart ut som Johan Olav Koss!

På vei hjem over Almgrenda fra nattevakt! Blått blått blåtimen!



Hadde jeg vært campingbonden hadde jeg ville flyttet campingen opp i skråningen ved gården og flyttet huset ned til campingen. Det er så himla vakkert i Sløvika!



Vi er jo heldige som har så vakker beliggenhet i det lille jobbehuset vårt!

Friperiode igjen. Ganske kort denne gangen, men som Håkan sier så får vi det igjen i fritid på et annet tidspunkt. I Västervik har det vært ganske mildt mens vi har vært på jobb. I dag da vi var i byen på span og shopping og sola virker! Det går rette vegen! Hurra for sola!

Om det går som vi vil er det skøytetur med Fræmjandet i morgen!

God kveld fra Væstervik!

Selv om hverdag ikke skilller seg mye fra helgedag i det fritidslivet vi lever så er det mentalt godt og vite at vi er inne i normalen igjen.

I dag pakket vi atter sekkene og utstyr for å stikke ut til sjøen. Utgangspunktet var Bondbacken og i dag hadde vi med både ski og skøyter. Erfaringen fra i går var at det var en god del snø oppe på isen, og siden vi tenkte å gå lenger i dag enn i går var ski et bra alternativ til å gå til fots.

Håkan og jeg kjøpte hvert vår par fjellski på salg i Norge i fjor. Siden vi er begge svensk snåle og vil ha bra saker er salget i Norge noe som passer oss bra.



Jeg er svært fornøyd med mine Glittertind fjellski. Mitt livs første smørefrie ski og det går som "smurt".




Været i dag var kanskje enda bedre enn i går. Sol og vindfritt.Etter en strekke med skiføre kom vi til fin is, la fra oss skia under en busk og spente på oss skøytene. Vi fulgte et snøscooterspor over isen retning Sladö og Hasselö. To helårsbebodde øyer ute i skjærgården.

Måten øyboerne kommer seg til og fra øyene på når det er islagt vann er med scooter og svävare. Vi møtte på både et par scootere og en svävare.

En svävare är en farkost som huvudsakligen drivs av en luftanordning, som genom sitt lufttryck får farkosten att sväva på en luftficka som bildas under farkosten. Ett annat namn är MEFA, en förkortning av markeffektfarkost. Svävare körs normalt på vatten men kan köra på de flesta plana ytor, då de inte har kontakt med ytan. Nackdelen med svävare är ljudnivån och att man inte kan köra i för höga vågor.Eftersom en svävare drivs nästan enbart av luftanordningen drar den knappt hälften så mycket bränsle som en vanlig båt och är ett mycket miljövänlig fordon (Wikipedia).

Lunsjen i dag var Håkan`s hjemmelagede kyllingsuppe. Sterk og god og som varmet godt i skrotten. Og under rompa hadde jeg det også varmt.

Takk for et herlig ullsitteunderlag, Gro!

Og som alltid ser vi ville dyr når vi ferdes ute i skjærgården. Vi så et par rådyr ute på en av øyene og flere havsørner som fløy over oss. Havsørnene spiser visst nok skarv, og da har den i alle fall rikelig med mat. Det er masser av skarv her i området, og masser av havsørn.

 

Turen tilbake gikk i samme spor og det er et kjent landemerke straks før vi er framme ved Bondbacken. Det er lett å kjenne igjen både på ski/skøyter og i kajakk. Melkerampa utenfor Mjödö.

Mjølkpallen står som et minne fra den tiden det var kyr på Mjödö og båten hentet melk fra de forhåpentligvis lykkelige kuene som gikk og gresset på en vakker skjærgårdsøy.

En herlig dag igjen i et friluftsparadis. Bare man vil!

 

Det er heldigvis ikke helt dødt blant folk selv om vi er inne i "hellige" dager. Jeg synes det tregeste med jul, nyttår, påske og andre høytidsdager at aktiviteten blir mindre. I går kveld ringte det et par ivrige karer som ville ha oss med på skøytetur. En ville til Motala og gå på Vättern og en annen ville ut her i vår egen skjærgård. Håkan og jeg kjører så mye bil ellers at vi orker ikke ut å kjøre lange bilturer i friperioder om vi kan slippe. Så det ble at vi sa ja til reketur rett her ute hvor vi bor.



Pappaktig is. Ru og tung og gå på. Ble skikkelig varm i kroppen.

Reketur er ikke at vi er ute på tur og spiser reker, men at vi er ute og sonderer forholdene (denne gangen) på isen. 3 mannfolk og 1 jente satte ut fra Bondbacken rett etter klokken 10. Været var kjempefint; sol og nesten vindstille. Isen var ikke like fin. Tykk nok for å gå på, men som slush, dvs halvfryst is eller tykk sørpe oppe på hardere is. Kjempetungt å skyve seg framover så det var bare å bruke stavene og armkraft for å ta seg framover. Det ble bitvis å gå på snødekt is og skøyting.

Vi tok en fikarast halvveis på turen. Det smaker så godt med varm sjokolade på termos og stekt egg på brød. Sola varmet i januarsola og vi ser framover til lysere tider.



Det er utrolig godt med nistemat og varmt drikke! Nam nam!



Utrolig vakkert landskap. Og det er enda mer vakkert her når vi padler i dette området på sommeren. Synes jeg som er et ihuga sommermenneske.



Kjekk svenske!


Da vi var tilbake til Bondbacken var det mye folk ute på isen. Unger og voksne på skøyter, ute for å grille og omgås.

Atter en herlig tur i en vakker skjærgård med trivelig selskap!

Vi kom hjem i natt og på veien fikk vi en sms fra Stig med spørsmål om det var noen som ville med ut på skøytetur i dag. Til tross for at vi kom i seng klokken 02 og med julegaveoppakking i senga deretter og beøsk fra Ole Lukkøye timen etter var det ikke så alt for jævlig og stå opp igjen etter noen få timer med søvn.

Håkan lagde varm sjokolade, nypesuppe og nistemat og serverte undertegnede kaffe på senga. Og så var det å pakke sekker og stikke avgårde. Sekk, ja! Jeg fikk en kjempefin skøytetursekk av Håkan til julegave og som bare timer etter og ha blitt sprettet opp fra papiret skulle testes ut  på tur.



Lundhags "jenteskøytesekk" inklusive grenrem og karabinkrok. Kjempefin presang! Takk skal du ha Håkan!

På veien ut til sjøen samlet vi oss og samkjørte. Til sammen 7 glade friluftsfolk i variert alder og en jente blant 6 menn. Helt OK, for da er det et bra tempo. Jeg synes det er moro når det går litt fort og jeg kan holde varmen.

Det ble en herlig tur med variert is og noen steder med snø oppe på så vi måtte gå bitvis. Det blåste lett og enkelte steder gynget isen skikkelig og da blir en landkrabbe som meg nesten sjøsjuk. På turen så vi flere havsørner. Et vakkert syn med rovfugler med svære vinger som elegant og kraftfullt flyr gjennom lufta. Grunnen til at vi kom nær et par stykker var et dødt rådyr som lå på isen og som vi passerte. Den enes død den andres død. Stig og jeg var enig om at om vi døde ute i naturen og ble spist av ørner ville vi kom raskt til himmelen!



Isen vi går skøyter på er det samme vannet vi går på



ski og



padler kajakk på.

Kan vi ha det bedre?

Nå er det snudd og vi går igjen mot lysere tider. Et fenomen som var den egentlige grunnen til at folk etter hvert begynte å feire jul. Og det faktum at sola kommer til å være lenger oppe fra og med nå gjør at jula har en mening for meg. Og tanker om mening dukker opp i hodet mitt når vi er inne i disse juletider.

Det er merkelig at det for noen er viktig og rett og holde på den "gamle" julefeiringa med tre inne, kirkebesøk (som ellers aldri er aktuelt), julekaker, rundvask av huset og familiesammenkomster. Og for andre at jula er som en helt vanlig periode som resten av året. Altså følelsen inne i seg. Det og være julemenneske og viktigheten av og holde på tradisjoner eller ikke se poenget. Jeg lurer på om det har sammenheng med det å være religiøs? For noen er det helt klart at det finnes en Gud og at det finnes "noe" å tro på. Og for noen er det å tro på Gud bare en menneskeoppfunnet innbilning og tradisjon. Jeg skjønner ikke meg på de som er juletradisjonsavhengige og religiøse og de som er det skjønnersikkert ikke meg. Vi er ulike.

I alle fall er handelstanden kjempeglade for at det er juletradisjoner. Salget går strykende og folk kjøper og kjøper. Prestene er sikkert glade de også for at det for en dags skyld fylles opp i de ellers tomme kirkene og det er noen tilstede som hører hva de har og si.

Jeg er heldig som har en mann som har det som meg når det gjelder tradisjoner. Og det gjør at jeg må ingen ting.  Jeg er så glad for at jeg ikke må holde på tradisjoner og for at jeg ikke er religiøs. Det er et herlig fritt liv jeg har.

Etter en knapp uke i Kina`s hovedstad og etter en uke hjemme igjen er jeg snart tilbake i normal døgnrytme. Det har tatt uvanlig lang tid og komme inn i våken-og sovemønster som passer her i huset. Jeg har sovnet på sofaen klokka sju om kvelden og vært lys våken klokken halv seks på morgenen.

Uka i Beijing gikk fort og var fyllt med mye aktiviteter.



Utsikt fra hotellverandaen. Jeg delte rom med kollega Randi og det var kjempekoselig.



På flyplassen står noen av de tusenvis av soldatene i fra Terracottaarmeen. Terracottaarmeen`s utgravninger ligger 3 timers kjøring fra Beijing og det ble ingen tur dit denne gangen. Dessuten er en del av armeen utstilt på Østasiamuseet i Stockholm fram til midten av januar 2011. Kan jo kanskje ta en tur dit?



Den Himmelske Freds plass.



Bildet av Mao henger rett før inngangen til den Forbudte by. Symbolsk?



Inngangsporten til Den forbudte by.



Et av de mange byggene i Den forbudte by. Keiserne måtte ha vært riktig stormannsgale som fikk bygd opp alt det som ligger inne i denne "byen". Vakkert er det i alle fall!



Turen til en silkefabrikk var spennende. Vi ble vist hvordan kokongene til silkeormen ble spunnet på halvautomatiske spinnemaskiner. Og vi fikk se hvordan de lager dyner av silke. Jeg kjøpte med to puter i silke hjem. Den er god å ha under hodet når jeg sover. Og det beste er at midden ikke vil bo i den!



Guiden som fulgte oss hele uka snakket flytende norsk og hadde mye kunnskap om Kina`s historie og kultur.
Her er vi på en fabrikk som lager Cloisonne-krukker. Krukker laget av kobber og belagt med emalje.



Skikkelig pirkearbeide og dekorere krukkene med emaljefarge.



En av dagene var vi på en ferskvannsperlefabrikk. Østersen blir matet med kjøtt og i en østers kan det dannes 15-20 perler.



I Sommerpalasset var det flotte bygg med utskjæringer som på denne "Kinavippen". Dragen og fabeldyrene skulle sørge for å holde djevelen unna!



Vi ble fraktet rundt i sykkeldrosjer da vi var på besøk i Hutongene( som betyr "smal gate"). Behagelig måte å bli transportert rundt på. Lite eksos, i alle fall merket ikke jeg noe av han som syklet rundt med Randi og meg.



Hutongene i Beijing er fredet som en del av kulturminne. Hutongene er boligområder som består av små hus som står tett i tett, med en liten åpen gårdsplass og med smale gater som skiller de fra hverandre.



Et av byggene "Fugleredet" i OL-byen. Kineserne er svært stolte over at de hadde OL i 2008. Det ble revet et helt stort boligområde og satt opp de mest hypre bygg hvor idrettsfolk konkurrerte. Jeg lurer på om de som bodde i husene som ble revet fikk nye hus av staten?

Maten på turen var stort sett veldig god. Det var ris til så og si alle måltider, gode grønnsaker og mye godt i kjøtt og fisk. Jeg spiste med pinner hver dag og ble etter hvert ganske flink på dette. Det er sikkert sunt å spise med pinner, det blir ikke så mye på pinnene for hver gang du fører maten inn i munnen.



Pekingand er kjempegodt! Anbefales!



Den største opplevelsen var turen til den Kinesiske mur. Det er helt utrolig at dette 6000 kilometer lange byggverket er laget ved hjelp av bare menneskekraft.

Desverre er ikke alt bare positivt i dette digre landet. Kineserne nærmer seg vestlig og kapitalistisk kultur med racerfart. De vil leve som oss og se ut som oss. Og det koster. Beijing har ca. 15 milllioner innbyggere og 4.5 millioner biler. Sammen med eksosen fyres det med brunkull og smogen ligger tett over byen. Det lukter stramt av brunkullen og huden kjennes skitten og seig etter en dag ute i byen. Kineserne går med munnbind og masker for å spare lunger og luftveier. Og enda er det bare starten på en utvikling med flere som kjører bil og økning i antall innbyggere i denne byen. Det bygges høyere og flere skyskrapere på rekordfart. Klasseforskjellene og misnøyen mellom fattig og rik øker.



Kineserne har kastet sykkelen til fordel for bilen. Og som fotgjenger har du ingen rettigheter. Beijingbilistene er til og med frekkere enn Hønefossbilistene. TUT OG KJØR!



Beijing er blitt en metropol, hvor det gjelder å bygge høyest og flottest.


Etter å ha vært i Beijing en uke sitter jeg igjen med en følelse av takknemlighet. Jeg er så glad jeg slipper å måtte bo i en slik forurenset og vanvittig tett befolket by. Jeg er glad jeg bor her i lille Sverige. I en liten by og med nærhet til vakker og renere natur. Lommetørklet blir ikke svart av forurensning når jeg snyter meg og øynene blir ikke tørre og irriterte av den dårlige lufta.



Slik ser det ut i skisporet om dagen. Håkan og jeg har vært ute flere herlige turer i uka som har gått!

God natt fra vakre Västervik!

Jeg synes høsten er den mest triste årstiden. Det blir kaldt og rått og sommerklærne må legges vekk. Jeg blir mer og mer et sommermenneske jo eldre jeg blir.

Rundt omkring i hagen vår er det de fleste plantene og blomstene visnet. Knoller er tatt opp og løker er satt ned i jorda. Det meste av lauvet er raket og hagen skal hvile noen måneder.



Så triste er de fleste blomstene ute i hagen.



Noen vekster holder krampaktig på å blomstre. Blant annet Romanse.



I den mange meterlange lavendelhekken er det EN blomst som ennå
ikke har gitt seg!



Ikke alt er trist og grått på høsten. Lønna til naboen og andre trær lyser
opp med sine flotte farger.



På soverommet blomstrer novemberkaktusen helt vilt. Det er fint å
våkne opp på morgenen og titte på de fargerike blomstene til både en
rosa og en rød kaktus.

Det gjelder å tenke positivt og gjøre ting som en ellers ikke vil gjøre når det er sol, varmt og uteliv. Inne i huset er det alltids noe som skal fixes og ordnes. Trappa er neste prosjekt. Den skal males hvit!

God kveld fra Forellvägen!

Det ble en travel  arbeidsperiode sist gang. Det var mye jobb og i tillegg tok flytten en del tid. Foreløpig er vi veldig fornøyd med den nye nye plassen. Finfin utsikt og plassering rett ved fjorden og elva, og er vi heldige så er folk i nabovognene bare sommercampere.

I går var på friluftsmesse. Til tross for at vi har det meste av det vi trenger til de ulike aktivitetene vi driver med så kan det jo alltids være noe vi trenger å komplettere. Jeg er på jakt etter en friluftsbukse som også kan brukes til hverdags. Jeg trenger en ordentlig skøytetursekk og vanntette hansker. Utvalget til Get.Out-messen var helt ok,men prisene stort sett de samme som det man kan handle på nettet. For min del fant jeg et par fine padle/skøyte-hansker. Jeg fikk prøvd noen bukser og en sekk. Jakten går videre via internett. Håkan fant ingen ting og hadde like mye penger som når han kom når vi dro!

Det som ga mest valuta for pengene på messen var et gratis miniforedrag av en av forfatterne til en bok om skøyteturer på svenske vann og sjøer. Skøyteentusiasten tok oss med på tur med ord og herlige bilder!



"Vintervatten" en bok full av lekre og uvanlige bilder.

Det er så mange koselige stedsnavn her i Sverige, synes jeg. Navn som klinger godt i et norskt øre, som f.eks. Klintemåla, Målilla, Mora og Umeå. I går, på vei til messen i Bodafors kjørte vi gjennom en plass som lyder himmelsk godt.



Vi kjørte gjennom PARADIS!

I dag var planen og sykle til Gränsö Slott og julemarkedet der borte. Da det viser seg at vi må betale 70 SEK for å komme inn, slo gnitenheten inn. Ikke f.... om vi betaler for å shoppe! Der går grensen.
Ellers er julen på full fart inn. Oppfinnsomheten er stor for å pumpe penger ut av folk i disse tider. I går når vi var på Willy`s for å handle kom vi over et nytt(?) påfunn.



JULEEGG! Siden egget brukes som symbol for nytt liv med vår og nyklekte kyllinger, burde vel motivet på juleegget vært en nyfødt og naken Jesus, eller hur? Og i egget kunne vi fått kjøpt julekrybbedeler. De tre vise menn i sjokolade, karamell-Jomfru Maria og vingummi- Josef. En ide jeg kom på nå og som jeg burde selge til Cloetta eller Marabou. Da kan de jo sikkert tjene enda mer penger på julen.....

I stedet for å dra på julemarked satser vi på en sykkeltur uten noe spesifikt mål. Jeg må se om det har skjedd noe nytt i byen og de gangene vi er ute på farten ser vi noe nytt og spennende.

Her hjemme er det grønt og mildt, og det kan det godt fortsette med. Nå setter vi fart! Ut på tur aldri sur!

Heisan fra Västervik!

Tenker å sette fart med blogging igjen og pröver den svenske bloggen. Den norske er så treg når det gjelder å laste opp bilder. Og en blogg uten bilder synes jeg er så trist!

Vi har flyttet! Ikke i Sverige, men i Norge! Vi har flyttet ca. 150 meter unna den plassen vi sto på tidligere.



Her er vi i full gang med å rive plattingen. Jeg innser nå at vi var svärt ambisiöse når vi satte den opp. Meget solid og festet med alt for mye skruer. Som om vi skulle bo der borte i 100 år..ha-ha!



Innimellom jobbinga må Desmo stimuleres. Han er ikke vanskelig å få i gang.



Plassen vi har flyttet til ligger rett ved fjorden og vi har vakker og åpen utsikt ned til vannet. Nå gltrer det så fint i vannet og sola varmer inn gjennom vinduet. Det var neimen ikke dumt å flytte!

Nå er det snart på farten og aftenvakt. Jeg skal haike med en kollega så jeg får rusle opp til veien og vente på henne.

God söndag fra en av the gipsykings!