mikoeskimo

Nå er det snudd og vi går igjen mot lysere tider. Et fenomen som var den egentlige grunnen til at folk etter hvert begynte å feire jul. Og det faktum at sola kommer til å være lenger oppe fra og med nå gjør at jula har en mening for meg. Og tanker om mening dukker opp i hodet mitt når vi er inne i disse juletider.

Det er merkelig at det for noen er viktig og rett og holde på den "gamle" julefeiringa med tre inne, kirkebesøk (som ellers aldri er aktuelt), julekaker, rundvask av huset og familiesammenkomster. Og for andre at jula er som en helt vanlig periode som resten av året. Altså følelsen inne i seg. Det og være julemenneske og viktigheten av og holde på tradisjoner eller ikke se poenget. Jeg lurer på om det har sammenheng med det å være religiøs? For noen er det helt klart at det finnes en Gud og at det finnes "noe" å tro på. Og for noen er det å tro på Gud bare en menneskeoppfunnet innbilning og tradisjon. Jeg skjønner ikke meg på de som er juletradisjonsavhengige og religiøse og de som er det skjønnersikkert ikke meg. Vi er ulike.

I alle fall er handelstanden kjempeglade for at det er juletradisjoner. Salget går strykende og folk kjøper og kjøper. Prestene er sikkert glade de også for at det for en dags skyld fylles opp i de ellers tomme kirkene og det er noen tilstede som hører hva de har og si.

Jeg er heldig som har en mann som har det som meg når det gjelder tradisjoner. Og det gjør at jeg må ingen ting.  Jeg er så glad for at jeg ikke må holde på tradisjoner og for at jeg ikke er religiøs. Det er et herlig fritt liv jeg har.