Skjærgårdsliv

Vi kom hjem i natt og på veien fikk vi en sms fra Stig med spørsmål om det var noen som ville med ut på skøytetur i dag. Til tross for at vi kom i seng klokken 02 og med julegaveoppakking i senga deretter og beøsk fra Ole Lukkøye timen etter var det ikke så alt for jævlig og stå opp igjen etter noen få timer med søvn.

Håkan lagde varm sjokolade, nypesuppe og nistemat og serverte undertegnede kaffe på senga. Og så var det å pakke sekker og stikke avgårde. Sekk, ja! Jeg fikk en kjempefin skøytetursekk av Håkan til julegave og som bare timer etter og ha blitt sprettet opp fra papiret skulle testes ut  på tur.



Lundhags "jenteskøytesekk" inklusive grenrem og karabinkrok. Kjempefin presang! Takk skal du ha Håkan!

På veien ut til sjøen samlet vi oss og samkjørte. Til sammen 7 glade friluftsfolk i variert alder og en jente blant 6 menn. Helt OK, for da er det et bra tempo. Jeg synes det er moro når det går litt fort og jeg kan holde varmen.

Det ble en herlig tur med variert is og noen steder med snø oppe på så vi måtte gå bitvis. Det blåste lett og enkelte steder gynget isen skikkelig og da blir en landkrabbe som meg nesten sjøsjuk. På turen så vi flere havsørner. Et vakkert syn med rovfugler med svære vinger som elegant og kraftfullt flyr gjennom lufta. Grunnen til at vi kom nær et par stykker var et dødt rådyr som lå på isen og som vi passerte. Den enes død den andres død. Stig og jeg var enig om at om vi døde ute i naturen og ble spist av ørner ville vi kom raskt til himmelen!



Isen vi går skøyter på er det samme vannet vi går på



ski og



padler kajakk på.

Kan vi ha det bedre?



Mot lysere tider

Nå er det snudd og vi går igjen mot lysere tider. Et fenomen som var den egentlige grunnen til at folk etter hvert begynte å feire jul. Og det faktum at sola kommer til å være lenger oppe fra og med nå gjør at jula har en mening for meg. Og tanker om mening dukker opp i hodet mitt når vi er inne i disse juletider.

Det er merkelig at det for noen er viktig og rett og holde på den "gamle" julefeiringa med tre inne, kirkebesøk (som ellers aldri er aktuelt), julekaker, rundvask av huset og familiesammenkomster. Og for andre at jula er som en helt vanlig periode som resten av året. Altså følelsen inne i seg. Det og være julemenneske og viktigheten av og holde på tradisjoner eller ikke se poenget. Jeg lurer på om det har sammenheng med det å være religiøs? For noen er det helt klart at det finnes en Gud og at det finnes "noe" å tro på. Og for noen er det å tro på Gud bare en menneskeoppfunnet innbilning og tradisjon. Jeg skjønner ikke meg på de som er juletradisjonsavhengige og religiøse og de som er det skjønnersikkert ikke meg. Vi er ulike.

I alle fall er handelstanden kjempeglade for at det er juletradisjoner. Salget går strykende og folk kjøper og kjøper. Prestene er sikkert glade de også for at det for en dags skyld fylles opp i de ellers tomme kirkene og det er noen tilstede som hører hva de har og si.

Jeg er heldig som har en mann som har det som meg når det gjelder tradisjoner. Og det gjør at jeg må ingen ting.  Jeg er så glad for at jeg ikke må holde på tradisjoner og for at jeg ikke er religiøs. Det er et herlig fritt liv jeg har.



Midtens rike

Etter en knapp uke i Kina`s hovedstad og etter en uke hjemme igjen er jeg snart tilbake i normal døgnrytme. Det har tatt uvanlig lang tid og komme inn i våken-og sovemønster som passer her i huset. Jeg har sovnet på sofaen klokka sju om kvelden og vært lys våken klokken halv seks på morgenen.

Uka i Beijing gikk fort og var fyllt med mye aktiviteter.



Utsikt fra hotellverandaen. Jeg delte rom med kollega Randi og det var kjempekoselig.



På flyplassen står noen av de tusenvis av soldatene i fra Terracottaarmeen. Terracottaarmeen`s utgravninger ligger 3 timers kjøring fra Beijing og det ble ingen tur dit denne gangen. Dessuten er en del av armeen utstilt på Østasiamuseet i Stockholm fram til midten av januar 2011. Kan jo kanskje ta en tur dit?



Den Himmelske Freds plass.



Bildet av Mao henger rett før inngangen til den Forbudte by. Symbolsk?



Inngangsporten til Den forbudte by.



Et av de mange byggene i Den forbudte by. Keiserne måtte ha vært riktig stormannsgale som fikk bygd opp alt det som ligger inne i denne "byen". Vakkert er det i alle fall!



Turen til en silkefabrikk var spennende. Vi ble vist hvordan kokongene til silkeormen ble spunnet på halvautomatiske spinnemaskiner. Og vi fikk se hvordan de lager dyner av silke. Jeg kjøpte med to puter i silke hjem. Den er god å ha under hodet når jeg sover. Og det beste er at midden ikke vil bo i den!



Guiden som fulgte oss hele uka snakket flytende norsk og hadde mye kunnskap om Kina`s historie og kultur.
Her er vi på en fabrikk som lager Cloisonne-krukker. Krukker laget av kobber og belagt med emalje.



Skikkelig pirkearbeide og dekorere krukkene med emaljefarge.



En av dagene var vi på en ferskvannsperlefabrikk. Østersen blir matet med kjøtt og i en østers kan det dannes 15-20 perler.



I Sommerpalasset var det flotte bygg med utskjæringer som på denne "Kinavippen". Dragen og fabeldyrene skulle sørge for å holde djevelen unna!



Vi ble fraktet rundt i sykkeldrosjer da vi var på besøk i Hutongene( som betyr "smal gate"). Behagelig måte å bli transportert rundt på. Lite eksos, i alle fall merket ikke jeg noe av han som syklet rundt med Randi og meg.



Hutongene i Beijing er fredet som en del av kulturminne. Hutongene er boligområder som består av små hus som står tett i tett, med en liten åpen gårdsplass og med smale gater som skiller de fra hverandre.



Et av byggene "Fugleredet" i OL-byen. Kineserne er svært stolte over at de hadde OL i 2008. Det ble revet et helt stort boligområde og satt opp de mest hypre bygg hvor idrettsfolk konkurrerte. Jeg lurer på om de som bodde i husene som ble revet fikk nye hus av staten?

Maten på turen var stort sett veldig god. Det var ris til så og si alle måltider, gode grønnsaker og mye godt i kjøtt og fisk. Jeg spiste med pinner hver dag og ble etter hvert ganske flink på dette. Det er sikkert sunt å spise med pinner, det blir ikke så mye på pinnene for hver gang du fører maten inn i munnen.



Pekingand er kjempegodt! Anbefales!



Den største opplevelsen var turen til den Kinesiske mur. Det er helt utrolig at dette 6000 kilometer lange byggverket er laget ved hjelp av bare menneskekraft.

Desverre er ikke alt bare positivt i dette digre landet. Kineserne nærmer seg vestlig og kapitalistisk kultur med racerfart. De vil leve som oss og se ut som oss. Og det koster. Beijing har ca. 15 milllioner innbyggere og 4.5 millioner biler. Sammen med eksosen fyres det med brunkull og smogen ligger tett over byen. Det lukter stramt av brunkullen og huden kjennes skitten og seig etter en dag ute i byen. Kineserne går med munnbind og masker for å spare lunger og luftveier. Og enda er det bare starten på en utvikling med flere som kjører bil og økning i antall innbyggere i denne byen. Det bygges høyere og flere skyskrapere på rekordfart. Klasseforskjellene og misnøyen mellom fattig og rik øker.



Kineserne har kastet sykkelen til fordel for bilen. Og som fotgjenger har du ingen rettigheter. Beijingbilistene er til og med frekkere enn Hønefossbilistene. TUT OG KJØR!



Beijing er blitt en metropol, hvor det gjelder å bygge høyest og flottest.


Etter å ha vært i Beijing en uke sitter jeg igjen med en følelse av takknemlighet. Jeg er så glad jeg slipper å måtte bo i en slik forurenset og vanvittig tett befolket by. Jeg er glad jeg bor her i lille Sverige. I en liten by og med nærhet til vakker og renere natur. Lommetørklet blir ikke svart av forurensning når jeg snyter meg og øynene blir ikke tørre og irriterte av den dårlige lufta.



Slik ser det ut i skisporet om dagen. Håkan og jeg har vært ute flere herlige turer i uka som har gått!

God natt fra vakre Västervik!





RSS 2.0